Endelig kommer de, de kvinnelige rapperne som Myra, Miss Tati, Linda Vidala, Izabell, Kuuk, Merone og LilleStine. Siste lokale tilskudd er Lekende Lett, en foreløpig anonym rapper med en særegen, tilbakelent stil. Lekende Lett slapp sin første singel, den spretne og så smått tropiske «Kom å lag litt liv», i september 2016. Beaten var en skamløs pastisj over alt som var vondt ved 90-tallets elektroscene og rappingen var ikke mer ambisiøs enn at det var helt innenfor med rim som klubben/lubben. Men likevel: Lekende Lett hadde stil og personlighet.
Ikke rart at undergrunnen omfavnet prosjektet.
Oppfølgeren «Nike» er en mørk og introvert låt, skapt for store, tettpakkede dansegulv og fosforaktige strobelys. Den jagende, pulserende rytmen og ordvalg som like gjerne kunne vært hentet fra et religiøst mantra eller en peptalk for en gjeng desperate gateselgere, tviholder på oppmerksomheten. Det er noe deilig trashy over «Nike», som en sommerflørt mellom Yoguttene og Die Antwooord, tonesatt av Mr. Oizo. Flere av samplene låter som om de er kjøpt fra restelageret til Casios garasjesalgsavdeling, men på en god måte. Dårlig smak kan nemlig fint være god smak så lenge det brukes med overlegg og at man utviser litt måtehold og selvbevissthet; det er det som skiller camp fra kitsch.
«Nike» forsøker aldri å være noe smartere enn en ekstremt fengende og litt irriterende klubblåt; Lekende Lett er fremdeles en veldig upolert rapper, men hun har et par linjer som gjør at hun vil bli husket. Det er noe mange andre kan bruke en hel karriere på å få til.