Bergensk rap kan være så mangt, fra Dårlig Vanes skittenrealisme og A-lagets grisete bangere til Lars Vaulars tilbakelente poplåter og Hester V75s virrete loungerap. Verdensrommet ligger derimot og dupper rundt litt for seg selv et sted i skjæringspunktet mellom Gurus Jazzmatazz-utgivelser og tilbakelent chillout housemusikk.
Tospannet Andreas Høvset og Vetle Junker tok sine første steg som Verdensrommet på gutterommet i Skien, men flyttet senere til Bergen for å satse for fullt på musikken. På Vibbefanger, Hester V75s eget plateselskap og godstemningsensemble, har de funnet seg godt til rette. Ensemblet er også blitt betraktelig større.
Verdensrommet veksler mellom godt driv og utflytende beats. Mens tittelsporet er en kontant og drivende låt, har «Ta meg med» en mer bedende og nesten unnskyldende tilstedeværelse. «Samme plass» byr derimot på drømmeaktige, svale toner, mens «Du vet det kan gå feil» er fengslende nervøs og famlende.
På vokalsiden hangler det derimot litt; flyten og musikaliteten er utmerket, men sjelden har noen brukt så lang tid på å si så lite. Ordene blir ikke dypere av at de høres bra ut, selv om det selvfølgelig hjelper på. Slik sett er dette en aldri så liten skuffelse, særlig sett opp mot tidligere utgivelser.
Verdensrommet favner om mye, men klarer likevel å tråkle en rød tråd inn i det hele. Der debutalbumet var sjarmerende uvørent og søkende – men også fryktelig ufokusert – er «Problem» langt mer sammenhengende og gjennomført. Det er få Big Bang å spore i Verdensrommets univers, men du verden så godt det er å duppe rundt der sammen med dem.