Noen ganger går alt veldig fort. Hage består av Vilde Hartveit Kolltveit (gitar, vokal) og Veronika Heilund (synth, vokal) gikk begge ut fra videregående skole i fjor, men har allerede rukket å etablere seg som et band det er verdt å følge med på.
Bandet ble startet på tampen av 2014 og i juni 2015 ga de ut sin første singel, «The Taste», på Diamond Club, en underavdeling av det bergenske plateselskapet og artistutviklingsselskapet Brilliance. Siden da har de spilt på festivaler som Klubbøya, Slottsfjell, Pstereo og Bergenfest. I løpet av høsten gir de ut sin første fullengder og det er under tre måneder siden bandet spilte sin første konsert hvor de selv sto øverst på plakaten.
Hage har ennå et stykke igjen å gå. En del av materialet fremstår som relativt uferdig og det spriker tidvis i litt for mange retninger på en og samme gang. Særlig de mest poppete låtene fremstår som en anelse uforløste; de har et godt fundament, men mangler ennå det lille ekstra som gjør at de fester seg. Heldigvis handler ikke det å lage god popmusikk om å skrive avanserte låter. Det trenger slettes ikke være perfekt gjennomført heller; det viktigste er at man har en god melodi som folk husker, en tekst som på ett eller annet vis resonnerer hos lytteren og en evne til å formidle en følelse gjennom både opptreden og produksjon. Hage har mye av dette, i tillegg til en markant tilstedeværelse på scenen som gjør at man ikke kan la være å låne dem øre. Det er kanskje den viktigste egenskapen et ferskt band trenger.
Innimellom slår det virkelig gnister. Særlig på de siste låtene av den 30 minutter lange konserten viser bandet seg fra sin beste side. Arrangementene, harmoniene og de sparsommelige effektene går opp i en høyere enhet hvor tekster, musikk og fremføring smeltet sammen til en gjennomført, ektefølt popdrøm. Da er det fint å ha Hage.