Bergensartisten Sigrid innfridde på Vill Vill Vest.
Sigrid Solbakk Raabe kom fra Ålesund til Bergen for noen år siden. I bagasjen hadde hun to solide singler, utgitt på det velrennomerte Petroleum Records (Kaizers Orchestra, Aurora, Kvelertak). Det tok ikke lang tid før hun gjorde seg bemerket med sin utrykksfulle vokal og gode melodiforståelse, med sitt nye band i ryggen.
Foran et velfylt Kvarteret tar Sigrid fort styringen. Sigrid synger lyst og lett; noen ganger er det nesten som om hele rommet rundt henne kan briste. Denne typen vokalbruk kan fort bli pregløs, men Sigrid får frem gode og viktige nyanser i stemmen sin. På scenen fremstår hun som svært fokusert. Interaksjonen med publikum er minimal, men tilstedeværelsen når hun fremfører låtene sine er smittende. Etter de første låtene blir opptredenen mer leken og utprøvende, men alltid kledelig beskjeden.
Sigrid fremstår som en svært salgbar artist. Hun har fengende melodier, men komposisjonene er smartere enn de egentlig trenger å være for å slå an. Diskodrivet gir låtene høyere puls og som så mange andre norske artister nå har musikken hennes et nordisk, nesten kjølig preg. Musikalsk sett favner hun bredt, kanskje litt for bredt.
For selv om hun har mange imponerende kvaliteter som artist, er det ennå vanskelig å få øye på det ene elementet som gjør at hun virkelig skiller seg ut i mengden. Etter opptredenen hennes denne kvelden er nok det bare et spørsmål om tid.
For bransjefestivalen Vill Vill Vest er det særlig viktig for festivalen å løfte norske undergrunnsartister opp og frem, spesielt nå som Bylarm har begynt å fokusere mer på etablerte, europeiske artister. Forhåpentligvis var det noen blant de mange bransjefolkene i salen som bet seg merke i Sigrid - store deler av det internasjonale teamet rundt Aurora var blant annet tilstede. Spørsmålet om de ikke allerede hadde gjort dette.
Med dette fundamentet fortjener hun absolutt deres oppmerksomhet.