Pluss stemningsmalende oversiktsbilder fra Norges mest fotogene by. Et Bergen som ikke bare viser seg som den fryden for øyet den faktisk er, i solskinn og regn, men som også har sine nattsvarte sider. De har gitt litt å grave i for så vel Gunnar Staalesens Varg Veum som Chris Tvedts Mikael Brenne og Edvard Matre. Og nå: De elegante juristene i advokatfirmaet Aber Bergen.
Abernavnet skriver seg fra Erik Aber (Odd-Magnus Williamson), Bergen-navnet fra hans ekskone, hvis fulle navn er det imponerende Elea Wessel Bergen. En dåm av Fana-fiff og godt med penger, der altså.
Og det er her Ellen Dorrit Petersen kommer inn.
Det aller beste med «Aber Bergen» er Ellen Dorrit Petersen.
Pluss stemningsmalende oversiktsbilder fra Norges mest fotogene by. Et Bergen som ikke bare viser seg som den fryden for øyet den faktisk er, i solskinn og regn, men som også har sine nattsvarte sider. De har gitt litt å grave i for så vel Gunnar Staalesens Varg Veum som Chris Tvedts Mikael Brenne og Edvard Matre. Og nå: De elegante juristene i advokatfirmaet Aber Bergen.
Dyktig som Petersen er, kan hun trolig spille hva som helst. Men her kommer rogalendingens kjølige eleganse virkelig til sin rett. Hennes Elea er den typen kvinne der ikke et hårstrå ligger feil, selv når hun er bustete. Bluser uten en eneste krøll, ingen svetteringer under armene. Full kontroll. Krasse replikker. Og med små tilløp til passiv aggresjon i sin omgang med sin tidvis arrogante eksmann.
Der noen replikker ikke alltid kommer like overbevisende ut av enkelte skuespilleres munner, skurrer ingen ting ved Elea. Som type tror jeg på henne hvert sekund, og liker henne i all hennes fryktinngytende skarphet. Hadde jeg fått behov for advokat, ville jeg ønsket at hun befant seg på et virkelig kontor i Bergen.
Abernavnet skriver seg fra Erik Aber (Odd-Magnus Williamson), Bergen-navnet fra hans ekskone, hvis fulle navn er det imponerende Elea Wessel Bergen. En dåm av Fana-fiff og godt med penger, der altså.
Og det er her Ellen Dorrit Petersen kommer inn.
Advokatfirmaet består i tillegg av Diana Drange (Line Verndal), nok en dame med sylskarp hjerne og ditto tunge, og den blinde, like replikksterke Magnus Braseth (Torgny Gerhard Aanderaa). Inn i dette miljøet av tung juss og snatrende spydigheter kommer den unge advokatfullmektigen Unn Frøynes (Lykke Kristine Moen), for snart å havne i jobbmessig skvis mellom Aber og Bergen.
Med übertatoverte Erik som motor, følger vi juristenes ulike saker, så vel som deres mer private affærer, med de komplikasjonene de fort kan få for firmaet. Både fordi Erik innimellom gir inntrykk av å være en elegant slask, og fordi Carl Wessel – hans innflytelsesrike eks-svigerfar – vaker et sted i utkanten, i Lasse Lindtners sofistikerte skikkelse.
Dyktig som Petersen er, kan hun trolig spille hva som helst. Men her kommer rogalendingens kjølige eleganse virkelig til sin rett. Hennes Elea er den typen kvinne der ikke et hårstrå ligger feil, selv når hun er bustete. Bluser uten en eneste krøll, ingen svetteringer under armene. Full kontroll. Krasse replikker. Og med små tilløp til passiv aggresjon i sin omgang med sin tidvis arrogante eksmann.
Der noen replikker ikke alltid kommer like overbevisende ut av enkelte skuespilleres munner, skurrer ingen ting ved Elea. Som type tror jeg på henne hvert sekund, og liker henne i all hennes fryktinngytende skarphet. Hadde jeg fått behov for advokat, ville jeg ønsket at hun befant seg på et virkelig kontor i Bergen.
Advokatfirmaet består i tillegg av Diana Drange (Line Verndal), nok en dame med sylskarp hjerne og ditto tunge, og den blinde, like replikksterke Magnus Braseth (Torgny Gerhard Aanderaa). Inn i dette miljøet av tung juss og snatrende spydigheter kommer den unge advokatfullmektigen Unn Frøynes (Lykke Kristine Moen), for snart å havne i jobbmessig skvis mellom Aber og Bergen.
«Aber Bergen» synes tenkt ut som en helnorsk variant av «Lov og rett i LA», i lettbent og underholdende utgave. I så måte lykkes serieskaperne. Selv om sakene advokatene jobber med er alvorlige nok, og særdeles aktuelle, er det noe befriende upretensiøst over opplegget. Det kommer til syne i måten forfatterne bruker det særegne bergenske på, i replikker, stemning, og i den lekne bruken av gjesteopptredener, der blant andre Hans Olav Brenner, Bjarte Hjelmeland og Hege Schøyen dukker opp.
Med übertatoverte Erik som motor, følger vi juristenes ulike saker, så vel som deres mer private affærer, med de komplikasjonene de fort kan få for firmaet. Både fordi Erik innimellom gir inntrykk av å være en elegant slask, og fordi Carl Wessel – hans innflytelsesrike eks-svigerfar – vaker et sted i utkanten, i Lasse Lindtners sofistikerte skikkelse.
I likhet med den langt mer komisk/sjabby-orienterte «Lilyhammer», viser «Aber Bergen» hvor godt det går an å lage serier utenfor Oslo, og hvor viktig det er både å speile, og å hente ressurser og stoff fra andre byer og landskap.
«Aber Bergen» synes tenkt ut som en helnorsk variant av «Lov og rett i LA», i lettbent og underholdende utgave. I så måte lykkes serieskaperne. Selv om sakene advokatene jobber med er alvorlige nok, og særdeles aktuelle, er det noe befriende upretensiøst over opplegget. Det kommer til syne i måten forfatterne bruker det særegne bergenske på, i replikker, stemning, og i den lekne bruken av gjesteopptredener, der blant andre Hans Olav Brenner, Bjarte Hjelmeland og Hege Schøyen dukker opp.
Basert på de innledende episodene, synes ikke dette som en serie som vil få meg til å sitte åndeløst klistret foran TV-en hver eneste torsdag utover høsten. Til tross for at det knytter seg en viss spenning til sakene advokatene jobber med. Men det er en serie som tilbyr sutalaus avslapning og noen riktig fine og lett uforutsigbare typer i et miljø som for ikke-jurister virker passe eksotisk. Så får de som har bedre kjennskap til advokatpraksis bedømme hvor realistisk eller karikert miljøet og sakene er skildret.
I likhet med den langt mer komisk/sjabby-orienterte «Lilyhammer», viser «Aber Bergen» hvor godt det går an å lage serier utenfor Oslo, og hvor viktig det er både å speile, og å hente ressurser og stoff fra andre byer og landskap.
Basert på de innledende episodene, synes ikke dette som en serie som vil få meg til å sitte åndeløst klistret foran TV-en hver eneste torsdag utover høsten. Til tross for at det knytter seg en viss spenning til sakene advokatene jobber med. Men det er en serie som tilbyr sutalaus avslapning og noen riktig fine og lett uforutsigbare typer i et miljø som for ikke-jurister virker passe eksotisk. Så får de som har bedre kjennskap til advokatpraksis bedømme hvor realistisk eller karikert miljøet og sakene er skildret.