TempoTempo er ikke en restaurant, men en stor bar med litt mat på menyen. Stedet drives av Alexander Arnø, som i tillegg er daglig leder for Ferdinand på Engen. Han er også en av personene bak baren Hem. I Februar åpnet TempoTempo. En bar med både rustikke og hippe detaljer, og en kort, velsmakende meny.
Inne i baren er det høyt under taket, lyst og åpent. Vinduene er heldekkende og møblene en miks av stillas-benker og antikke sofagrupper. Innerst i rommet finnes det også en halv skjult etasje, for deg som vil gjemme deg litt bort. Veggene er dekket av finérplater og plank, og har tydelige merker etter materialer som bare er revet rett av. Stilen er en blanding av røff oppussing og kult design, noe som gir TempoTempo internasjonale storby-vibber. Men lokalet virker litt uferdig også. Ledningene fra de gamle lampene henger fortsatt i taket. Og spikrene rundt bilderammen står faretruende langt ut fra veggen.
Det kan virke som om pizza er den nye hamburgeren i Bergen. For nå popper det opp pizzaserveringer over alt. Hittil i år har det åpnet tre nye spisesteder med pizza på menyen. Og før 2017 er omme, åpner i alle fall tre til. Det er fint, for er det noe vi har manglet på restaurantscenen i Bergen, så er det nok kvalitets-pizza til å mette oss alle.
Menyen på TempoTempo består av fem pizzavarianter, og et fat med antipasti. Til sistnevnte får vi en skål med mørke, søte oliven og et mykt, ferskt surdeigsbrød. Brødet dyppes i en skål med olivenolje og salt, og nytes med tre pølsevarianter og to typer ost. Bresaola er min absolutte favoritt innen italiensk spekekjøtt, og det ren lykke å se den på fatet. De tørkede skivene av biff-filet har litt lite smak, men kjøttet er likevel godt og mørt. Parmaskinken er enda bedre. Den har en fyldig smak i fettet og en fersk konsistens. Det har også salamitypen med chili og røkt ettersmak. De to ostene, en Brie de Meaux og en mild Taleggio, er begge velsmakende og av høy kvalitet. Det eneste antipasti-serveringen mangler er en skål til å ha olivensteinene i, for tallerkenen serveres med rikelige mengder brød og er en god delerett med tanke på pris.
Pizza-alternativene består av bacon, parma, chorizo, pepperoni og en vegetariansk variant. Og du velger selv om de skal lages med hvit eller rød saus. For chorizo-varianten anbefaler bartenderen å gå for hvitt. Pizzaen har et tynt lag av mild ost og er drysset med frisk rucola, babyspinat og røde rabarbrablader. Chorizoen er smakfull med salte paprikasmaker, men ikke sterk. Fyllet dekker helt ut i kantene, og er tynt påført. Det gjør at pizzabunnen holder seg sprø, og ikke blir myk og fuktig. Det same gjelder for vegetarpizzaen med tomatsaus, rødløk, cherrytomater og kapers. Denne pizzaen mangler litt fylde i smaken, men har den samme sprø og gode teksturen som pizzaen med chorizo. Det er Søtt+Salt som leverer både bunn og saus.
Drikkemenyen består av klassiske drinker, tre røde viner, og fem hvite. I tillegg finnes det noen ekstra godsaker på lur under disken. Bordeaux vinen fra Borie-Manoux er en slik. Den er lettdrikkelig og saftig med mørke bærsmaker, og passer som hånd i hanske til den fyldige pizzasmaken.
– Ellers har vi rundt 30 øl på flaske og ti på tapp, forteller bartenderen. Han er hyggelig og forteller gjerne om produktene. Men først når han blir spurt. Da får vi blant annet vite at ginen, som serveres med tonicen 1905, produseres rett ute på Flesland. Bareksten, som den heter, er ren på smak, men forsvinner litt i mengden tonic.
Maten på TempoTempo leveres i et hastighet som står i stil med barnavnet, men ellers er atmosfæren rolig og avslappet. De dagene du bare trenger noen raske karbohydrater, eller litt mat til fredagspilsen, er dette midt i blinken.