Det som en gang var Børs Café har nå fått en grundig oppussing og er gjenoppstått som et moderne spiseri. Men nye Duggfrisk vet fremdeles å ta vare på gamle tradisjoner. På menyen finner du den legendariske børsbiffen til Elisabeth Gjessing fra Børs Café, og den originale baren er bevart i all sin prakt. Her serveres tradisjonsmat med en ny vri, av servitører kledd som kjuagutter og kjuajenter.
Det lange lokalet er delt inn i flere soner med en vegg av grønne planter og heldekkende vinskap. Nye skinnbåser står på rekke innover i lokalet som stolt prydes av byens storheter.
Max Manus, Ole Bull og Edvard Grieg holder oss med selskap, mens vi dykker ned i drikkemenyen og humrer av det tidige språket. Her finner du mer eller mindre fristende navn som Sandviken sykehus, Snottagut og Månebedotten.
Noen av navnene er helt knall i padden, mens andre ikke er fullt så løyne. Som for eksempel navnet Dibbedaier, som jeg vet har noe med pupper å gjøre, men ikke helt forstår. Det er en gin & tonic der glasset smøres inn med grapefruktjuice. Drinken er frisk og balansert, men tonicen kunne gjerne blitt servert på siden.
De vittige navnene fortsetter nedover spisekartet også. Her finner du for eksempel en Luddi salat, en Bråte med reker, en dessert som heter Grådig god og en hjorteburger med navnet Bekkalokkburger.
Menyen er delt inn i småretter, hovedretter og desserter. Men smårettene er ikke forretter, slik som man kanskje kunne tro. De er ganske store og egner seg best som små middagsporsjoner.
Snadderplanken er en av smårettene, og navnet passer. Planken er raust fylt med ost fra Fana, chèvre fra Haukeli og blåmuggosten Fønix fra Stavanger Ysteri. Det finnes to salamityper og en vellagret coppaskinke fra Tind, sammen med en krukke med varme, honningglasserte nøtter og knekkebrød. Snadderplanken er ganske dyr for å være en smårett. Ut fra størrelsen passer den best som en delerett.
Fiskesuppen følger ikke den tradisjonelle oppskriften på bergensk fiskesuppe med fiskeboller. Den inneholder heller ikke portulakk, ifølge servitøren. Men suppen har fremdeles en karakteristisk syrlighet og en kremet tekstur, to av kjennetegnene på en ekte bergensk fiskesuppe.
Til forskjell fra originalen, serveres denne versjonen med store, ferske fiskebiter, og syltede dill-stilker. Suppen presenteres lekkert med en skummet overflate og toppes med ferske urter. Fører du skjeen helt til bunns og får med deg litt av rognen også, smaker det hele som å ta en slurk av havet. Denne suppen leverer langt mer enn hva jeg forventer.
– Kjøkkensjefen her er veldig god, skryter den ene kjuagutten. Han skulle egentlig bare hjelpe oss å sette opp kjøkkenet her, men så ble han værende, ler han.
Uniformen til servitørene, med bukseseler, hvite skorter og luen på snei, sier noe om servicekonseptet på Duggfrisk. Du forventer ikke hvite hansker og smulebørster av en kjuagutt, men en service som er avslappet og uformell, og kanskje med et lite glimt i øyet. Det får vi, men midt i måltidet bytter servitørene bord. Det er da det blir krøll.
Den nye kjuagutten glemmer å sjekke om vi har fått bestikk, så når hovedrettene kommer på bordet, blir vi sittende lenge med lengtende blikk ned på en lysing som er i ferd med å bli kald.
Fisken serveres med en mild potetsaus som lar de andre smakene i retten skinne. Stekte mandler er en overraskende ingrediens som gir retten en hard tekstur mot det bløte, posjerte egget.
Den andre hovedretten er en tykk øl-gryte med potetmos, som passer godt på en iskald dag som dette. Gryten er rik på smak med en neddempet bitterhet fra mørkt øl, mye kjøtt, og store og små biter av rotgrønnsaker. Selv om noen av ingrediensene går igjen på flere av rettene, går det aldri på bekostning av smakene. Gryten pares godt med en rund red ale fra Austmann. Vinlisten er under utarbeiding i samarbeid med vinselskapet Pievino.
Lukten av nystekt eplekake har ligget som et lerret bak hele måltidet, så når anledningen endelig byr seg, bærer det rett på Epleslang. Det er navnet kaken har fått på menyen. Den serveres varm på et krøllete brunt papir, og er dynket i tykk fløtekaramellsaus. Kaken serveres med hjemmelaget rømmeis og tørkede epleskiver. Det er en enkel fornyelse av en klassisk rett, og det smaker like godt som det lukter.
Det er iskaldt i restauranten. Og musikken, en spilleliste fra 90-tallet med innslag av spanske og nederlandske låter, bryter med det erkebergenske konseptet og bidrar ikke til atmosfæren i lokalet.
Men maten på Duggfrisk er virkelig velsmakende. Her får du enkel husmannskost med mye tradisjon, en moderne profil, og et bergensk lynne.
Restaurantene vurderes individuelt og på bakgrunn av helhetsopplevelsen av service, mat, konsept, pris og atmosfære innenfor sin egen sjanger. Antall hjerter indikerer hvor vellykket opplevelsen var. En særdeles negativ opplevelse vil indikeres av ett hjerte. Seks hjerter viser derimot til en usedvanlig positiv opplevelse over all forventning.