Lokalet til Munken bistro er på skarve 32 kvadratmeter og rommer få bord. De står tett nok til at du hører alle samtalene fra bordene rundt deg. Dette blir veldig tydelig siden det ikke er musikk i lokalet. Ifølge servitøren er det ikke bare spisesalen som er liten.
– Da Mattilsynet var innom sa de at kjøkkenet vårt var det minste kjøkkenet de hadde sett, ler hun. Servitøren deler raust og er lett å bli kjent med. Den lettheten hun serverer med, er helt nødvendig når man kommer så tett innpå hverandre.
Den peruansk-norske eierduoen, Milagros og Rune, tok over Munken bistro for to og et halvt år siden. Det banet veien for den internasjonale retningen til den lille restauranten, som en gang var kjent for sine franske menyer og sin edle vinkjeller.
I dag er det en mer uformell stil på både maten og serveringen, men du får fremdeles tilbudet om faste, flerretters menyer. Inne på kjøkkenet er det sønnen Simon og en kamerat som kokkelerer.
På vinrøde vegger henger en skjev gullramme i ekte italiensk barokkstil, og fremhever det som er «Dagens meny»: ceviche, lammeskank og tiramisu. På spisekartet kalles denne El Clásico. Både denne og de to andre faste menyene er oppført med tre anbefalte viner til.
Vinpakkene koster litt over tre hundre kroner. Dette er en fin pris. Alle vinene passer godt til maten, og utvikler smakene. Den anbefalte velkomstdrinken og nasjonaldrikken til Peru, pisco sour, har et bløtt eggehviteskum, men smaker for mye av det skarpe brennevinet.
Cevichen varierer fra dag til dag ut fra hvilken fisk som er tilgjengelig. Versjonen vi får servert er laget på hyse, og er en frisk rett, smakfullt tilberedt med lime, chili, hvitløk og koriander. Blandingen serveres med en søtpotetkake på den ene siden av fatet og canchita, et slags peruansk popkorn, med syrlige salatblader på den andre siden. Det er en enkel og røff, variert rett, med komponenter som kler hverandre godt. Vinen, en salt og mineralsk chablis fra William Fèvre, er med på å dempe syrligheten.
Det er tidlig på dag og veldig kaldt i lokalet. Servitøren forklarer at temperaturen vanligvis tar seg litt opp når det kommer flere gjester. I mellomtiden løser hun problemet ved å flytte oss litt nærmere en av panelovnene.
Hovedrettene lever opp til forventningene om hva en bistro er og skal være. Porsjonene er enorme, og vi spøker med at to godt kunne ha delt en meny ut fra maten som ligger igjen. Men tross umenneskelige mengder mat, er svinet altfor godt til å gå til spille. Svinestykkene er først kokte, og deretter friterte. Behandlingen gir dem et sprøtt ytre, samtidig som kjøttet er saftig på innsiden. Lammeskanken er også saftig, men her mangler det en helhet i smakene. Litt syrlighet i retten ville ha balansert det spisskummen-dominerte kjøttet og en quinotto, en blanding av risotto og quinoa laget med parmesan.
Munken bistro vil ikke bli kalt en peruansk restaurant. Dessertene understreker det, når måltidet rundes av på italiensk og spansk vis, med tiramisu og crema catalana. Med velsmakende utførelser av de klassiske rettene. Tiramisuen med frisk ostekrem, fingerkjeks som enda ikke er blitt helt soggy og sjokoladebiter i bunnen, er den beste jeg har fått servert i Bergen. Men jeg sitter likevel igjen og lurer på om det ikke finnes noen mer kreative peruanske desserter, som ville bidratt til et mer helhetlig og nyskapende konsept.
Munken bistro mangler litt på detaljene. Menyene er for eksempel veldig skitne av matrester. Men vi får likevel en god opplevelse med utradisjonelle fusjonssmaker og storsinnede porsjoner. Munken Bistro er en hyggelig nabolagsrestaurant for hverdagslige og uformelle anledninger.
Restaurantene vurderes individuelt og på bakgrunn av helhetsopplevelsen av service, mat, konsept, pris og atmosfære innenfor sin egen sjanger. Antall hjerter indikerer hvor vellykket opplevelsen var. En særdeles negativ opplevelse vil indikeres av ett hjerte. Seks hjerter viser derimot til en usedvanlig positiv opplevelse over all forventning.