Nintendo har nettopp lansert sin Nintendo Switch, som er en spillkonsoll fullspekket med gode og artige ideer. Den vil treffe særlig godt hos barnefamilier og andre som mener at gaming burde være noe mer enn voldsfantasier og «Fifa».
Den bytter også sømløst mellom å være håndholdt konsoll og stuekonsoll ved å putte den i en spesialdesignet dokkingstasjon – derav navnet Switch. Samtidig har den høstet litt skepsis for lite internminne, få nettverksfunksjoner og litt lanseringstrøbbel med kontrollerne.
Mangelen på lanseringsspill er mer urovekkende. Innimellom et knippe små nedlastbare spill, har det bare kommet tre fullverdige titler – partyspillene «Just Dance 2017» og «1-2 Switch», og det etterlengtede eventyrspillet «The Legend of Zelda: Breath of the Wild».
Bare sistnevnte er en ålreit grunn til å kjøpe en helt ny konsoll nå, særlig før «Spla2n», «Mario Kart Deluxe» og «Mario Odyssey» treffer konsollen senere i år. Ironisk nok lanseres det samtidig på Nintendos forrige konsoll, Wii U.
Men Zelda-fansen – og det er mange av dem – har ventet standhaftig på «Breath of the Wild» i årevis. Og uavhengig av hvilken konsoll de velger vil de ikke bli skuffet, for dette spillet er fabelaktig.
Link våkner etter å ha sovet i hundre år, og husker verken hvor han er eller hvorfor han har havnet her. Han er en reinkarnasjon av den utvalgte helten, som sammen med prinsesse Zelda har nedkjempet den ondsinnede Ganon et tosifret antall ganger i de 30 årene Zelda-spillserien har eksistert.
Men denne gangen har noe åpenbart gått fryktelig galt. Hyrule ligger i ruiner, og tiden har begravd kongeriket i trær og grønne enger. Vant Ganon denne gang? Hvor er Zelda? Hvorfor har vi ligget her i et århundre? Og hva er den ondskapsfulle tåken som omslutter ruinene av Hyrule Slott?
Til tross for disse dramatiske omstendighetene er derimot det første som slår meg når jeg fører vår lyshårede, blåøyde helt ut i dette postapokalyptiske Hyrule, hvor slående vakkert «Breath of the Wild» er. Nintendo har virkelig valgt en visuell stil som kler spillet godt, og som samtidig fungerer godt sammen med både Switch og den aldrende Wii U. Gresset vifter rolig i vinden, fugler og små dyr spretter frem og tilbake mellom trærne, og foran meg er det milevis med nydelig horisont som speiler seg i morgensolen.
Der hvor mange tidligere spill i serien har hatt fullt orkester blåsende i bakgrunnen når vi reiser ut på eventyr, nøyer «Breath of the Wild» seg også med lavmælt pianoklimpring som blander seg med dyrelyder og fuglekvitter, brusingen fra elver og fosser og vinden som rasler i gress og trær. Det er virkelig behagelig å høre på, og kler spillet og spillverdenen godt.
Og enda bedre; i den langstrakte horisonten foran meg kan jeg reise hvor jeg vil akkurat når jeg ønsker det. Her har jeg en gigantisk åpen verden, og en hangglider jeg kan bruke til å glidefly i den retningen jeg ønsker. Deilig!
«Breath of the Wild» har nemlig ristet av seg mange av dogmene fra tidligere spill i serien. Disse har ofte handlet om å begrense oss, hvor det alltid er en elv, en skog eller en fjellkjede som leder og styrer oss av gårde på en forhåndsbestemt sti. Og der hvor verdenen ikke fysisk sperrer oss ute, er det også alltid et våpen eller et verktøy vi må finne for å kunne ta oss videre.
Da «The Legend of Zelda: A link Between Worlds» kom til Nintendos 3DS i 2013, markerte det et skille der vi kunne gå løs på spillets mange borger og templer i den rekkefølgen vi selv ønsket.
«Breath of the Wild» derimot rister av seg absolutt alle hemninger, og vi kan løpe, ri, fly eller klatre absolutt hvor vi vil. Spillet kommer med noen høflige forslag til hvor vi kan begynne jakten på å nøste opp i hva som har skjedd med Hyrule, men forsøker aldri å skubbe oss i noen retning. Om vi vil til de gresskledde slettene i nord eller fjellkjedene i vest, er det bare å hoppe utfor og la hangglideren og vinden ta oss dit. Om blikket derimot dras mot de snøkledde fjellene i nordvest eller vulkanen i nordøst, er det bare å skaffe en hest og ri mot dem.
Etter mer enn 50 timer i «Breath of the Wild» har jeg vært med på en fantastisk og unik reise, samtidig som det fortsatt er drøssevis av mysterier gjemt i denne gigantiske spillverdenen jeg ønsker å utforske.
Dette er en opplevelse som vil sitte i meg lenge. Det er virkelig et av de beste Zelda-spillene som noensinne er laget, og et fantastisk lanseringspill for Nintendo Switch – eller en verdig avslutning for Wii U.