Det tok Askøy-studioet D-Pad nesten ti år å utvikle det, men da «Owlboy» endelig lettet tok det oss med på en reise vi sent vil glemme. Det er artig og intensivt å spille, forteller en gripende historie med figurer som vi blir glad i og alt er kledd i nydelig pikselgrafikk – eller rettere sagt pikselkunst.
Det henter inspirasjon fra de klassiske todimensjonale plattformspillene, men ved å gi oss vinger handler det mer om og kjappe unnamanøvre og presis skyting enn å hoppe mellom plattformer. Tempoet er forholdsmessig høyt, men spillet blir aldri utilgivelig.
«Owlboy» er det beste spillet som er blitt laget i Norge, og potensielt årets spill i verden. De fleste vil kunne sette pris på det, men det krever en del presisjon med kontrollerne som kanskje kan skremme vekk uerfarne spillere. Det treffer spesielt godt hos dem av oss som har et nostalgisk forhold til de gode gamle konsollspillene fra 80- og 90-tallet.