Beholdningen i "Jacques – Havets erobrer" er langt på vei de knivskarpe, spektakulære dykkesekvensene. Det er der filmens store budsjett og fremragende fotografer virkelig kommer til sin rett, og det er der vi får en følelse av hvorfor Cousteau (Lambert Wilson) valgte å vie brorparten av livet sitt til utforskningen av "Det store blå". Dessverre er resten av filmen – de delene som skildrer utroskap, økonomiske problemer og et trøblete far–sønn-forhold – akkurat like skjematisk og oppramsende som filmbiografier flest. Dermed blir spørsmålet hvorfor man skal bruke tid på "Jacques – Havets erobrer", når man heller kan koste på seg nok et gjensyn med "Livet under vann med Steve Zissou".
Selv om denne filmatiserte biografien ikke makter å gjøre klart for en nordmann hvorfor Jacques Cousteau (1910–1997) er et så folkekjært navn i hjemlandet, viser den i hvert fall hvor Wes Anderson fant inspirasjon til forskningsskipet, de røde luene og de pikante intrigene i sin herlige "Livet under vann med Steve Zissou" (2004).