Regissør, manusforfatter og skuespiller Ole Giæver, har tidligere vist hva han er god for i filmer som «Fjellet» og «Mot naturen», og igjen klarer han å lage en film som på papiret kan virke introvert og navlebeskuende, men som i stedet er underholdende, tankevekkende, rørende, og en film mange vil kjenne seg igjen i og føle seg truffet av.
I ett år har Giæver filmet seg selv og familien i ulike situasjoner, hvor han reflekterer over livet, det å bli eldre, vår plass i universet, minner, fantasier, hverdagsliv og selvforståelse. Selvfølgelig med Giævers helt spesielle vinkling og humor, men selv om den ofte holder en lett tone er den ikke uten brodd, og inviterer ofte til refleksjon og ettertanke.
Filmen er svært vellaget, med et godt driv, og med scener som overrasker, eller røsker i deg på akkurat de rette stedene. Innslag av animasjon og andre virkemidler fungerer bra, det samme gjør også bruken av gamle familiefilmer side om side med nyere opptak. Giæver tør å være sårbar uten at det blir sippete, og han klarer å holde det jordnært selv om han filosoferer over mange av de virkelig store spørsmålene.