Høydepunktet i «Despicable Me 3» («Grusomme meg 3») er uten tvil filmens superskurk Balthazar Bratt, med sine store skulderputer, dansetrinn med alt fra The Moonwalk til The Running Man, og tidenes hockeysveis med begynnende måne. Han har også en svært kreativ måte å utføre sine brekk på, og uten å røpe for mye kan det være at det blir en dansekamp eller to.
Gru er nygift med Lucy og prøver å sjonglere familielivet med å være hemmelig agent, noe som tilspisser seg ytterligere da han får vite at han har en tvillingbror, Dru. Gru og Dru er like, men samtidig rake motsetninger, og Drus store drøm er at Gru skal lære ham å bli en skikkelig superskurk. Gru nekter selvfølgelig, men da han får sparken som agent lokker den mørke siden atter en gang.
Filmen byr på en rekke morsomme og underholdende øyeblikk, og til å være den tredje filmen i rekken klarer den å by på noe nytt, selv om den følger den samme velkjente oppskriften. Det blir noe heseblesende innimellom, men i det store og hele er det en skikkelig gøy og fartsfylt film som garantert vil more de små, og så er det lagt inn litt snacks for de voksne også. Spesielt de av oss som har et forhold til 80-tallet.