To kvinner rømmer fra en psykiatrisk institusjon. Beatrice (Valeria Bruni Tedeschi) er en geskjeftig overklassedame som veldig gjerne forteller enda en gang om da hun var på fest med Berlusconi. Donatella (Micaela Ramazzotti) er mer av den skjøre, synlig skadeskutte typen. I løpet av sine dager på flukt skal det umake paret, blant mye annet, stjele et par biler, bli med på filminnspilling og prøve å finne sønnen Donatella har mistet foreldreretten til.
"En smak av lykke" er en film som langt på vei bæres av skuespillerne. I roller hvor de skal være høye på frihetsfølelse i det ene øyeblikket bare for å bli innhentet av bunnløs fortvilelse i det neste, oppleves Tedeschi og Hilary Swank-lookalike Ramazzotti aldri som mindre enn elskelige, feilbarlige og tvers gjennom levende mennesker.
Nå blir italienere åpenbart ikke mindre pratesyke og, vel, italienske selv om de er proppet fulle av valium og antipsykotika, og det er strekk av "En smak av lykke" hvor man tar seg i å lure på om denne emosjonelle berg- og dalbaneturen noen gang vil komme til poenget. Til gjengjeld skal slutten vise seg å være aldeles nydelig.