Når en filmserie er kommet så langt som til installasjon nummer 6, er det kanskje for mye forlangt at den skal bringe noe nytt til torgs. Likevel er det vanskelig å tro at «Alien: Covenant» vil tilfredsstille andre enn dem som måtte ha drømt om en «mash-up» av «Alien» (1979) og «Prometheus» (2012).
Handlingen utspiller seg før førstnevnte og etter sistnevnte. Og nok en gang følger vi mannskapet på et jordisk romskip som får det for seg at de skal sjekke ut en uutforsket planet, bare for å oppdage at den er full av «xenomorphs» som ikke vil annet enn å ta livet av dem på grufullt vis.
På et rent teknisk nivå er selvsagt «Covenant» flotte greier. Alle filmene til Ridley Scott er det. Spesielt lyd- og produksjonsdesignet imponerer denne gangen. Det er manuset som føles trett.
«Alien» fikk maksimalt med nervepirrende spenning ut av det som egentlig var et ganske simpelt B-filmopplegg. «Prometheus» skulle i tillegg liksom være dyp og besvare spørsmålet om hvordan selve livet oppsto. «Covenant» låner litt fra den ene og litt fra den andre, og ender opp med å bli verken særlig dyp eller spennende.