Det er 1919, Europa slikker sine sår etter første verdenskrig og tyske Anna (spilt av karismatiske Paula Beer) og franske Antone (spilt av den høvelig mystiske Pierre Niney) sørger begge over den drepte soldaten Frantz. Men hvem er nå egentlig denne Antone? Og var ikke egentlig han og Frantz fiender?
François Ozon («I de beste hjem», «Ung & vakker») er Frankrikes mest produktive og uforutsigbare filmskaper. I «Frantz» – som skal være løselig basert på en Ernst Lubitsch-film ved navn «Broken Lullaby» fra 1932 – får han vist seg fra sin mest estetisk tiltalende side: foto i svale gråtoner som i drømmer og tilbakeblikk får et anstrøk av farge, stadige referanser til poesi, musikk og et visst maleri av Édouard Manet. Og formen er nøye avstemt med et innhold som er rikt på både romantikk og mystikk.
Historien står innimellom i fare for å tippe over i skillingsviseaktig melodrama – og kanskje, kanskje blir den litt vel omstendelig fortalt – men vendingene er likevel for mange og uforutsigbare til at «Frantz» noen gang blir mindre enn engasjerende.