«Guardians of the Galaxy» var 2014s hyggeligste overraskelse på superhelt- og science fiction-fronten. Mens andre sjangerfilmer bakset rundt i en hengemyr av pompøs selvhøytidelighet, var denne luringen frimodig nok til å ikke ta seg selv alvorlig i det hele tatt. Det gjør heldigvis ikke «Guardians of the Galaxy Vol. 2» heller. Men overrasket er det neppe noen som vil bli denne gangen.
Historien er nesten enda mindre interessant enn den var i eneren. Det har noe med faren til kjekkasen Quill (Chris Pratt) å gjøre – han dukker opp av intet, bor på en planet han har skapt selv, har det kledelige navnet Ego og blir spilt av selveste Kurt Russell – men dette er ikke filmer man ser for handlingens skyld. Det er humoren, karakterene og de interplanetariske herjingene som er greia.
Og «Vol. 2» leverer bøttevis av alt: softrock fra 70-tallet og David Hasselhoff-referanser, kitschy scenografi og psykedeliske vibber, samt, ikke minst, en miniversjon av Groot som kommer til å smelte alle fan-hjerter. Og hvis denne oppsummeringen ikke sier deg noe, kommer du ikke til å skjønne stort av filmen heller.