Ikke at det til tider ikke er ekkelt å se på, men filmen har så mange mangler og ting som skurrer at den aldri blir ordentlig skummel.
På papiret ser det riktignok ut som om den besitter det en skrekkfilm skal ha. Historien handler om den svært vellykkede krimforfatteren Lisa Rostorp (Magdalena From Delis), som har vært offer for en brutal voldtekt i sin egen leilighet, ikke ulikt noe av det hun selv skildrer i bøkene sine. Hun har isolert seg i leiligheten, og den eneste kontakten hun har med omverdenen er stort sett gjennom psykiateren (Sondre Krogtoft). I pille- og alkoholrus sliter hun imidlertid med å skille hallusinasjoner fra virkelighet.
Hovedproblemet med filmen er at den framstår som en amatørfilm laget på dugnad. En rik og berømt forfatter ville for eksempel aldri ha bodd i den stusslige, lille leiligheten, og både foto, lys og lyd er med på å forsterke det amatørmessige inntrykket.
Første del av filmen framstår som en av de opplysningsfilmene mot pille- og alkoholmisbruk som vises i stedet for reklame i høytider, mens andre del utvikler seg til en dårlig slasherfilm. Alt i alt, smaker det som en blodig suppe kokt sammen på gutterommet.