Helt fra første sekvens – som i én lang, pustberøvende kamerabevegelse fører oss fra høyt oppe i skyene ned til et kaotisk bankran midt i København – føles «Underverden» som noe spesielt. Det er ikke det at vi ikke har sett varianter av denne filmen før. «Underverden» har mange likheter med for eksempel «Pusher» (1996). Likevel, det er noe med bildet den tegner av det moderne Danmark som gjør at man blir sittende som på nåler i to timer.
Zaid (Dar Salim) har foretatt den store klassereisen. Mens foreldrene, ifølge ham, har «sittet i sofaen i 30 år» og lillebroren henger i noen veldig farlige miljøer, er Zaid hjernekirurg med toppleilighet og gravid dansk kjæreste. Men når broren blir slått i hjel, tvinges Zaid til å oppsøke det han hele livet har prøvd å slippe unna: den kalde, harde, meningsløst brutale drabantbyen.
Atmosfæren er ladet fra første stund. Voldsbruken skal etter hvert eskalere til deliriske høyder. Men mest av alt er det nok fordi den utspiller seg i en virkelighet som er gjenkjennelig fra vår egen, at «Underverden» oppleves så mye mer intens enn den jevne Hollywood-thriller.