Manusforfatter og regissør Johannes Nyholms spillefilmdebut er en sterk fortelling om det å være annerledes. Rikard (Christian Andrén) ble født kortvokst, autistisk og med misdannelser i ansiktet. Moren taklet det dårlig, gikk inn i en psykose og Rikard ble tatt fra henne.
30 år seinere er hans største ønske å gjenforenes med mora, og å vinne det nordiske mesterskapet i boulespillet petanque. Men mora lever isolert i en leilighet med kun en papegøye som selskap. Hun slipper ikke engang inn hjemmehjelpen. Heldigvis har Rikard en bestevenn som støtter ham i tykt og tynt. Roland (Johan Kylén) er også fast bestemt på at de skal ta hjem trofeet, og sammen virker det som om de to kan klare det umulige.
Filmen er like annerledes som Rikard, og det tar litt tid å komme helt inn i Nyholms filmatiske univers. Men når du først er der vil du ikke dra. I starten minner den om en dokumentar i form og utseende, men så får vi et innblikk i Rikards indre liv og hvordan fantasilandskapet hans gir farge og mening til en ellers grå og trist hverdag. Dette er også med på å gi en større forståelse av hvordan det er å være Rikard, og det røsker godt i hjerterøttene mer enn én gang.