Filmskaper Solveig Melkeraaen og hennes søster var selv ivrige torsketungeskjærere i oppveksten, og gjennom niesen Ylva (9) får vi et innblikk i en lang tradisjon som er svært viktig i enkelte deler av landet. Og det som gjør det ekstra interessant er at Ylva står midt mellom kulturer og tradisjoner, og kontrastene blir derfor tydeligere.
Oslo-jenta reiser på besøk til mormor og morfar og kompisen Tobias ytterst i havgapet i Vesterålen, for å lære å skjære torsketunger. I kofferten ligger gullskjørtet, bare sånn i tilfellet. Hjemme i Oslo danser hun ballett og henger ut med «onkel» Tshawe. Overgangen til det kalde, fuktige fiskemottaket er derfor ganske stor, og hun vegrer seg litt i starten. Men etter hvert mestrer hun tungeskjæringen med glans.
Filmen er varm, har masse humor og fine samtaler om alt fra å gjøre ting en er redd for, til hvordan det er å være skilsmissebarn. Den gir et nostalgisk blikk på tradisjonen, og er ikke en objektiv fremstilling. Om det er noen som er kritisk til at så unge barn står i flere timer og jobber med skarpe kniver, vites ikke. Men de barna vi ser virker fornøyde og får godt betalt for innsatsen. Nok til å kjøpe både båt og kaniner.