"Hidden Figures" forteller om en liten flik av historien som vil være ukjent for de aller fleste, den om de svarte kvinnene som spilte en avgjørende rolle i det amerikanske romfartsprogrammets barndom.
Å være yrkeskvinne i USA tidlig på 1960-tallet var sikkert tøft nok. Hvis du i tillegg var svart, måtte hverdagen være noe nær uutholdelig. De tre hovedpersonene i "Hidden Figures" – Katherine Johnson (Taraji P. Henson), Dorothy Vaughn (Octavia Spencer) og Mary Jackson (Janelle Monáe) – er alle briljante matematikere med jobb hos NASA, men de får ikke engang bruke samme toalett som sine hvite kolleger.
Dette er det blitt en varm, men svært oppskriftsmessig film av. Du kan se hvert eneste store klump-i-halsen-øyeblikk komme på lang vei, og typetegningene er så tydelige at de nærmer seg det karikerte: Kirsten Dunst er kontorets isdronning, Jim Parsons er den kjipe fyren på nabopulten og Kevin Costner er sjefen som skal vise seg å være ålreit, tross alt.
"Hidden Figures" er en sånn film du bare vet kommer til å ende med en montasje av livene til virkelighetens Katherine, Dorothy og Mary.