Martin Scorseses mest eksplisitt religiøse film siden "Jesu siste fristelse" (1988), tar oss med helt tilbake til 1640. Da reiser to unge jesuittiske prester (Andrew Garfield og Adam Driver) til Japan for å finne sin gamle lærer (Liam Neeson). Ingen har hørt fra ham på flere år, og det er grunn til å frykte det verste. Kristne blir på denne tiden utsatt for brutale forfølgelser fra landets buddhistiske regime.
Det er mye å beundre ved "Silence". Ikke minst er den en nytelse rent visuelt. Scorsese skildrer alt fra teologiske samtaler til grusomme overgrep med samme nøkterne eleganse. I tillegg er det klasse over skuespillet. Garfield har akkurat den rette innbittheten for en rolle som antar stadig mer Kristus-aktig karakter, og det gjør godt å se Neeson i noe mer ambisiøst enn actionfilmene han ellers bruker tiden sin på.
Til syvende og sist er dette likevel en film om troens kraft. Og til tross for alle gode intensjoner – og en spilletid på nærmere tre timer – klarer "Silence" aldri å besvare det store spørsmålet: Hvorfor er Jesus verdt å lide og dø for?