Det eneste som kunne ha vært verre for Frankrike enn nok et islamistisk terrorangrep, måtte være et terrorangrep utført av franskmenn. I «Nocturama» følger vi en gruppe på åtte–ni unge kvinner og menn før, under og etter et spektakulært bombeattentat de gjennomfører midt i hjertet av Paris. Det springende punktet er at filmen aldri forklarer hvorfor disse tilsynelatende helt gjennomsnittlige ungdommene begår den fryktelige ugjerningen.
«Det var nødvendig,» bemerker en av dem mens han ser på en nyhetssending fra eksplosjonen. En annen virker overbevist om at det han har gjort vil sikre ham en plass i himmelen. Men ingen i gruppa later egentlig til å være drevet av noen form for ideologi eller religion. Og etter hvert som de ubesvarte spørsmålene bare fortsetter å hope seg opp – og kameraet ikke gjør annet enn å registrere det som skjer i glidende, estetisk svært tiltalende bevegelser – blir «Nocturama» en stadig mer fasinerende og urovekkende filmopplevelse.
Antakelig kommer du til å tenke en god del på den etterpå også.