Premisset ligner ikke så lite på det i «It Follows» (2014): En slags demonaktig figur – filmen klarer aldri å forklare akkurat hva han skal være for noe – dukker opp for å drepe deg hvis du så mye som tenker eller sier navnet hans. Men mens «It Follows» hadde stil, intelligens og originalitet, begynner «The Bye Bye Man» å rakne så snart den korte, gufne prologen er over.
Skuespillerne evner aldri å gi liv til karakterene sine. Regien forvirrer ofte like mye som den forklarer. Flesteparten av scenene har vi sett før i andre tenåringssskrekkiser. Og Adjøss-mannen selv ser mest av alt ut som bassisten i et Dimmu Borgir-coverband, mens bikkja hans – demoner kan tydeligvis også ha kjæledyr – ser rett og slett ut som en billig dataanimasjon. I sum blir dette, som du kanskje aner, aldri veldig skummelt.
Det er så det gjør lite grann vondt når Faye Dunaway plutselig dukker opp inni der et sted. Alle vet at det er vanskelig for kvinner å bli gamle i Hollywood, men hvem skulle ha trodd at det går så dårlig med «Bonnie & Clyde»- og «Chinatown»-legenden?