«Fifty Shades Darker»
Hvem kan vel motstå en milliardær med eget sado-rom i penthousen?
«Fifty Shades Darker» er ikke så dårlig som man kunne frykte. Dessverre er den heller ikke så pirrende som man kunne håpe.
Plottet er en kioskroman-variant tilsatt et løfte om kinky sex. Anastasia er den helt vanlige piken, Christian er den kjekke, søkkrike sadisten. Hun gikk tydeligvis fra ham i «Fifty Shades of Grey» (2015), nå prøver han å vinne henne tilbake. Og det gjør han ved å overøse henne med dyre kjoler, Apple-produkter, vaginalkuler og alt mulig annet en helt vanlig pike kan ønske seg.
Til å begynne med er Anastasia litegrann skeptisk – forståelig all den tid en av Christians tilsynelatende utallige tidligere «sub-er» prøver å drepe henne – men snart går hun med på alt han vil. Hun tror visst at hun kan redde ham fra hans mørke sider eller noe.
Som i porno... – unnskyld! – romantiske filmer flest må vi holde ut mye klønete dialog og unødvendige forviklinger før det blir noe action. Og når ting endelig skjer, føles det i grunnen litt kleint. Men for all del: Hvis det er moralsk diskutable klisjeer som skal til for å piffe opp hjemme hos deg, vil ikke undertegnede være han fyren som absolutt skal ødelegge.