Det er en rød tråd i novellene til debutant Nora Eide. Personene det handler om, er ensomme, også i sin egen familie. Novellene har titler som viser tilbake på relasjonene dine, som selvsagte «Foreldrene dine», «Søstrene dine», «Naboane dine», men også mer uventede «Armen din» og «Ulykken din». Alt i alt ganske trauste titler, men novellene er langt fra trauste.
Alle har en familie. Og sånn sett klarer Eide å skape bånd til leseren sin. Den første novellen handler om en voksen kvinne som skal møte sine nye foreldre, som hun har kommet i kontakt med via nettet. I flere av novellene forstår vi at det ofte kan være savn og tristhet, der et familiefellesskap egentlig skulle ha vært. Hun beskriver hvordan familie også kan være vondt og vanskelig. Som når den demente bestemoren drar ned trusa fordi hun tror barnebarnet er en annen. Om faren som straffer sin vesle datter ved å late som at han slett ikke er faren.
Når Eide er nådeløs, gjør tekstene vondt i magen. Hun beskriver dysfunksjonelle familier, og forvirringen det kan skape. Noen av novellene er nesten for korte. Noen er for enkle. Er de virkelig ferdige, tenker man. Men når de står i en sammenheng hvor familie-tematikken er overbyggingen, så funker det likevel.
Hun skriver om familien vi kommer fra. Og om familien vi selv skal lage. Temaet er eksistensielt, og hun prøver på et vis å forklare hvorfor sterke bånd i en familie er viktig. I den korte novellen «Ulykken din» blir et lite samfunn rammet av en naturkatastrofe, og flere liv går tapt. Men hovedkarakteren i teksten hadde ingen familie å miste, og katastrofen ender opp med å bli en positiv hendelse i livet - tragedien skaper et fellesskap for denne personen som tidligere har stått utenfor.
Det er en tankevekker. For på denne måten får Nina Eide også tatt opp temaet ensomhet i vårt samfunn. Og hvor viktig familien kan være for å forhindre nettopp dette.