"Humlejakt" er ikke den første boka den britiske biologprofessoren Dave Goulson har skrevet om humler, og hvem skulle tro at det var mer enn nok materiale til enda en bok? For det er det nemlig rikelig av. Ikke er det bare mer enn nok materiale, men det materialet som er, er meget interessant.
I "Humlejakt" tar Goulson oss med på flere reiser rundt omkring i verden på jakt etter sjeldne humler. Fra Salisbury Plain i England til pampasen i Argentina, regnskogen i Ecuador og tilbake til elveleiet langs Themsen med det skjønneste vitebegjær.
Det hele begynner i forordet, om en oppvekst tilbragt sammen med andre like sprø og nysgjerrige unger. Det er ikke så veldig mye som forandrer seg med alderen, heldigvis.
Selv om hovedfokuset i denne boka er humlene, blir humlene beskrevet i et større perspektiv og satt i sammenheng med verdens biologiske mangfold.
Om mangfoldet blant humler er stort, kan mangfoldet blant insekter og i grupper videre over det igjen – de virvelløse dyrene – nødvendigvis bare være enda større.
Goulson evner å beskrive hvor fantastisk dette mangfoldet er, gjennom å ta utgangspunkt i humlene. Som en botanikkprofessor sa til meg og mine medstudenter en gang: ”Fordelen med biologer er at de er interessert i alt, men ulempen er at de ikke klarer å bestemme seg.”
Slik er det også med Goulson, som i humlejakten ofte tar til å beskrive fugler, pattedyr, reptiler og planter, før han likesom kommer på hva feltarbeidet hans egentlig handler om: å finne og kartlegge sjeldne humlearter. Dette er bare til fordel for boka, og bidrar til at den er veldig mye mer enn bare tørr sakprosa.
I disse dager kan det virke som om humler er i vinden, vi hører om dem i mange ulike sammenhenger – som viktige pollinatorer og bidragsytere til verdens matproduksjon. Humlejakt bidrar til mer informasjon og et mer nyansert bilde på dette, samtidig som den stiller viktige etiske spørsmål.