Fotograf Preben Holst fra Kristiansand klarer å fange en spesiell stemning i sine fotografier, som omhandler unge mennesker, oppvekst og identitet. 88 fotografier viser barn og tenåringer, alle tatt i skogen. Motivene viser barn fra de er elleve, tolv år - fra pubertet mot voksenliv. Holst benytter seg av naturlig lys, noe som gir behagelige, stillferdige, nostalgiske fotografier. De får deg til å lengte tilbake til barndommen, samtidig som man innser at noen minner nok er tapt på veien til voksenlivet. Den sier også noe om hvilke erfaringer man gjør seg på veien.
Som barn er det ikke lett å skille mellom store og små begivenheter i livet. Det små kan bli stort, og omvendt. Hvilke minner sitter vi igjen med fra oppveksten? Og hvilke er tapt? Hva skjedde egentlig den gangen? Slike tanker får Holst utmerket fram i denne fotoboken.
“Hemmeligheter, vennskap, sjalusi. Opplevelser som var like for de som var til stede, men helt forskjellige likevel”, beskriver Holst det.
Alt er gjort analogt med film og mellomformatkamera. Noen bilder viser et alvorlig barneansikt, en lekehytte i skogen, en jente som ligger i gresset. Man blir sittende igjen med spørsmål etter å ha sett bildene. Hva er historien bak lekehytta? Eller de rosa pastillene? Hva tenker barna på, hvor kommer de fra, hvordan har de det? Barna er alvorlige, og ansiktene deres avslører lite. Det blir også fotografienes styrke, nettopp det at man ønsker å vite mer.
Bakgrunnen er hele tiden skogen, som gir bildene toner av grønt, brunt, gult og grått. Et par bilder virker noe oppstilt, men resten fanger et øyeblikk, der man som tilskuer føler at man er vitne til et glimt i noen andres liv. Og kanskje også sitt eget.
I slutten av boka beskriver Holst tanker rundt temaet: “Oppveksten var en periode hvor mye skjedde på kort tid. Det er sånn det føles i etterhånd, en komprimert tid hvor dagene bare forsvant. Det er nok ikke helt sant, men med filteret en ofte ser tilbake gjennom, mer sant enn usant.”