Nasjonalmuseets katalog Hot Pocket, utgitt til Tori Wrånes’ separatutstilling i Oslo nå, er et forbilledlig eksempel på bruk av klarspråk i kunstformidling, fjernt fra såkalt «artspeak» som nylig har vært heftig diskutert.
Fem korte tekster gir ulike innganger til dette særegne kunstnerskapet. Det er ekstra viktig at den språklige formidlingen treffer siden Wrånes er performancekunstner: Hun arbeider med stemmen, kroppen, rommet, og først og fremst øyeblikket. Kunstverket eksisterer kun i nuet. Dette er krevende å formidle, men forfatterne løser det svært godt.
Særlig sterk er teksten til kurator Stina Högkvist som i «Trollske utopier» engasjerer leseren med et enkelt, billedskapende språk. Hun forteller om grunnsteinsnedleggelsen til Nasjonalmuseet, der Tori Wrånes kom flygende gjennom lufta, uredd som en Espen Askeladd over bygningsarbeidere og kongelige. Det er som å være tilstede.
Sterk er også Mark Beasleys «Denne sangfuglen». Også han er et formidlingstalent når det gjelder å mane frem lydene fra Wrånes’ performance YES NIX (2013). Han fokuserer på Wrånes’ bakgrunn som sanger og rockemusiker, og analyserer hvordan lyden er sterkt tilstede i alle hennes verk.
Diktet til Olav Benestvedt med assosiative, surrealistiske ordbilder gir innblikk i et drømmende, skapende univers lik gjenstandene som strømmer ut av Wrånes’ Fantasihjelm (2013).
I «Salong med egen gaderonse» presenterer Emil Otto Syvertsen levende det kreative undergrunnsmiljøet Wrånes var i på begynnelsen av 2000-tallet da Kulturlaboratoriets kunstnere, musikere og intellektuelle møttes til fest, dans og happenings.
Bildet fra 1999 av den rødkledte Tori, som ronser og synger av full hals under åpen himmel, står som et fengslende frampek til fremtidige performancer.
Katalogen er rikt illustrert, men først og fremst er det de solide tekstene som introduserer oss til et av Sørlandets viktigste kunstnerskap.