Blant vanlige folk ble Anna-Lena Joners Larsson bare kalt for «nazibruden» («brud» er svensk for «dame»). Boken om hennes liv forklarer på en overbevisende og tillitvekkende måte hvordan det er mulig å gå fra å være en unge jente med egyptisk kjæreste, til bare ti år senere å stå foran amerikanske Ku Klux Klan-medlemmer og synge en sang hvor teksten er «nigger, nigger, nigger, get out of here».
Ekstremistiske og totalitære ideologier som nynazisme er fylt av symboler, ritualer og koder som nok kan virke forlokkende på enkelte. Men for Anna-Lena gikk veien inn i den svenske nynazistbevegelsen først og fremst gjennom kjærligheten.
På en såkalt «hvit makt»-musikkfestival møter hun Erik, som er vokalist i nynazistbandet Svecia. Anna-Lena blir fortapt i Erik, mye på grunn av hans stjernestatus i miljøet. Etter hvert får hun en nøkkelrolle som manager og booker for bandet til Erik, før hun til slutt blir medvokalist. Sammen holder de to konserter for nynazister i både Storbritannia, Tyskland og USA.
«Nazibruden» gir et unikt innblikk i et miljø der Adolf Hitler dyrkes som en helt, der hakekors og SS-soldater tatoveres på kroppen, og der jøder og ikke-vestlige innvandrere skal «trampes ned, knuses eller skytes».
Forfatter Jessika Devert bruker et muntlig og umiddelbart språk for å formidle tanker, refleksjoner og minner fra Anna-Lenas liv. Litt simpelt og lukket blir det likevel til tider, som i beskrivelsen av en konsert, hvor vokalisten brølte ut sverigevennlige tekster: «jeg syntes at det var skikkelig bra».
Fordi Anna-Lena aldri selv tar skrittet fullt ut som nynazist, men i stedet lever et dobbeltliv der hun forsøker å skjule kjærestens ekstremisme samtidig som hun involverer seg tungt i miljøet hans, er dette mest en bok om hvordan lek med symboler, musikk og estetikk plutselig blir til en altoppslukende identitet, enn om radikalisering. Lese den, bør man uansett.