Romansen møter mysteriesjangeren i romanen til Linda Holdø Skomakerstuen. Ingrediensene er som følger: En litt trist norsk småby, en gretten revisor, Elvira, som har mistet troen på kjærligheten (og, med få unntak, menneskeheten generelt), en snobb, som har arvet en gedigen eiendom i Elviras nabolag, og et mysterium.
Elvira holder omgivelsene på avstand med sarkastiske bemerkninger og en iskald skulder, mens hun roter i en mystisk forsvinning, og det som etter hvert ser ut til å være en barnebortføring og kanskje til og med et drap. Imens kjemper hun for å holde en ivrig beiler på avstand, for å slippe enda engang å bli skuffet i kjærlighet.
Bokas rytme sitter ikke helt i starten. Det tar litt tid før jeg tror helt på Skomakerstuens romankarakter, den 48 år gamle tallknuseren Elvira. Jeg overbevises heller ikke helt av humoren (”Fakturaen er stilet til Wrols Kompjutersørvis AS”) og det tar tid før jeg tror på den tøffe tonen. Dessuten introduseres det stadig nye karakterer, litt for mange til at man helt klarer å henge med i svingene.
Men heldigvis går det seg til, og forfatteren klarer å samle trådene. Etter hvert begynner jeg å like både historien og Elvira og merker at jeg har lyst til å lese videre.
For Skomakerstuen har, svakhetene til tross, klart å sette opp et godt plott, og det er ganske så befriende med en hovedperson som er både barsk og litt ufordragelig.
Tittelen, ”Uten vesentlige feil eller mangler”, refererer til det som skal til for at et regnskap skal bli revidert og godkjent, og henspiller muligens også til livet generelt, slik det etterhvert kommer til å fortone seg for Elvira.
Helt uten feil og mangler er ikke denne boka. Humor er balansekunst, og forfatteren snubler litt underveis. Men her er et godt plott, en rustikk fortellerstemme og en vilje til å underholde. Det er en god start.