Allerede før årsskriftet til Christianssands Byselskab for 2016 har fått offentlig omtale, er det kommet i nytt opplag. Det sier sitt om både popularitet og «standing».
Siden skriftet ble overtatt av ikke-historikere i 2015, hvorav mange har bakgrunn som journalister i Fædrelandsvennen, er det blitt mer variert og lesevennlig, om enn mindre fagtungt. Vi kommer tettere på det levde livet og de menneskelige dilemmaene.
Det som særlig blir synlig i dette siste nummeret, er betydningen som Kristiansand Katedralskole har spilt som utklekkingsanstalt for byens intelligensia gjennom alle tider - og for kunstnere i nyere tid.
Så godt som alle omtalte personer i årsskriftet har levd sine utprøvende ungdomsår på Katta, som før lå ved siden av Domkirken. Skolen må ha blitt opplevd som et kraftsentrum.
Fortellingen om den store bibeloversetteren Christian Thistedahl (1813–1876) er direkte bevegende.
I artikkelen om en ordfører fra mellomkrigstiden, Einar Jørgensen, er det interessant å lære hvordan debatten om etablering av flyplass foregikk. Her vanket kraftige gloser om «forræderi», og vi lærer hvordan politikere bevisst valgte å se bort fra faglige analyser og gikk for å legge flyplassen på et uegnet sted, Kongsgård, framfor på Kjevik.
Det er også uhyre interessant å lære hvorfor det likevel ikke ble slik, fortalt av Tor Einar Hanisch.
Da, som nå, var det private utbyggere som avgjorde stedsvalget. De hadde planlagt og utredet i smug, og var villige til å ta både regning og risiko. Dette er til ettertanke om såvel fortidens som dagens demokratiske styringsform. For vi vet hvordan det gikk og kan tenke oss hvordan det ville gått dersom politikernes foretrukne løsningen var blitt valgt.
Skriftet gir også et innblikk i Jantelovens virke da konkurransen ble innført i dagligvarehandelen på 1960-tallet, samt forteller at krigsseilerne omsider skal få sin digitale historie og nettside.