Det hører dessverre med til sjeldenhetene at tidligere norske diplomater tar ut sine kunnskaper om og synspunkter på land de har vært stasjonert i, til offentligheten. Men det gjør Carl Schiøtz Wibye - til de grader. I fem år var han ambassadør i Riyadh. Hans oppgjør med ørkenlandet har den slående tittelen: «Terrorens rike».
Boken har mange kvaliteter. Den er aller best i de første delene, der forfatteren trekker linjene fra ørkenfundamentalisten Muhammed bin Abdul Wahab, som via sin allianse med den saudiske kongefamilien og ufattelige mengder oljemilliarder, har fått spredt sitt hatefulle (Wahabismen) budskap til hele verden.
Og hvilken ulykke dette har vært først og fremst for de mange åpne og tolerante muslimske samfunn. Men også for vestlige land. Han gir også gode skildringer av det lukkede ørkenlandet gjennom observasjoner gjort fra motorsykkelen og fra enkelte møter med vanlige saudiere.
Det som svekker boken er at det etter hvert blir en del gjentakelser. Og at forfatteren enkelte ganger trekker fram udokumenterte påstander som fakta. Som når han skriver om «troverdige rykter fortalte om privatfly som fraktet kofferter fulle av riyaler og dollar».
Eller når han spekulerer i mulige bånd mellom Osama bin Laden og saudiske myndigheter, og forteller at en av ObLs halvbrødre «hadde antagelig arbeidet på den saudiske ambassaden i Washington». Hva hadde i så fall det bevist? Familien tok lenge før 9/11 avstand fra terroristen.
Men like fullt: En viktig bok, verd å lese. Ikke minst som en inngang til andre bøker om det gåtefulle og lukkede landet. Et tips i så henseende: Karen Elliots «On Saudi Arabia». Her kommer man som leser på innsiden av det saudiske samfunnet og forstår hvorfor det produserer og eksporterer den ekstremismen Schiøtz Wibye beskriver.