ARENDAL: Sundfør har vokst til å bli en av Norges største og mest prisbelønte artister. I januar tok hun storeslem på Spellemannsprisen hvor hun mottok hele tre priser – både som artist og produsent. Med sin særegne sound har hun vært en pioner for bølgen av synthpop som har herjet musikkmiljøet i Norge de siste årene.
Selv har ikke Susanne Sundfør noen store hits. Hun har bygget opp karrieren med hardt arbeid og godt håndverk. Etter en nydelig fremføring av låten "White Foxes" velger Sundfør i kveld å spille en helt ny låt for oss. Bandet går av scenen og det er bare hun og rhodes-pianoet. Den rolige sangen forsvinner i prating fra publikum.
Med seg på scenen har hun et dyktig band som blant annet består av Gunhild Ramsay Kristoffersen og Megan Kovacs fra duoen Bow To Each Other. I tillegg til to kvinnelige korister, skaper de fem jentene på scenen noen vokalharmonier som får hårene til å reise seg på armen. Hele bandet skaper et mektig og variert lydbilde, og på dynamiske høydepunkter rocker de heftigere enn de beste metal-band. Etter et rått synthbass-riff under låten "Lilith", står man igjen med en helt nummen følelse i kroppen, og på slutten av "The Silicone Veil" imponerer de med et heftig rytmisk parti.
Det er tydelig at Sundfør er talentfull der hun vandrer mellom piano og gitaren. Hun har stålkontroll gjennom hele konserten. Mellom låtene er hun derimot svært beskjeden, men kommenterer publikums prating på en vittig måte ved å be om enda mer prating før hun setter i gang med enda en rolig ballade.
Konserten avsluttes med låten "Delirious", og det blir ingen ekstranummer i kveld. Dette var nok ikke blant Susanne Sundfør sine beste konserter. Hun leverte godt musikalsk sett, men kunne gjerne bydd mer på seg selv og jobbet litt mer med publikum — selv om de var av det verre slaget.