En mykere protest

Devonté «Dev» Hynes er omtrent så 2016 det er mulig å bli. Moren hans kommer fra Guyana og faren fra Sierra Leone. Selv er han britisk, men bor i New York. Hynes har spilt i indierock-band og vært singer-songwriter. Han har jobbet med alle fra Solange Knowles til Carly Rae Jepsen. Verken politisk, religiøst eller seksuelt er han enkel å plassere, men det sier seg nesten selv at han har mye å synge om.

Det gjennomgående spørsmålet på Hynes' tredje album under Blood Orange-navnet lyder omtrent slik: Hva innebærer det å være noe annet enn en streit hvit mann i USA etter Ferguson og Orlando?

BloodOrange_FreetownSound.jpg

Mens Kendrick Lamars «To Pimp a Butterfly» og D’Angelos «Black Messiah» — for å sammenligne med de siste årenes viktigste sorte utgivelser - behandlet lignende tematikk med sinne og mørk funk, er «Freetown Sound» myk, varm og ofte introspektiv. Hynes' ærend er å hele, ikke å konfrontere. Og når atmosfærisk produksjon og smygende melodier sammen går opp i en høyere enhet, som de gjør i blant annet Nelly Furtado-duetten «Hadron Collider», blir resultatet popmusikk av edleste sort.Som helhet mangler likevel «Freetown Sound» dynamikken som gjorde Kendrick- og D’Angelo-albumene så besnærende.