I intervjuer snakker Paul Simon for tiden mye om mikrotonalitet, alternative låtskriverteknikker, spesialbygde instrumenter og andre ting som en menig lytter knapt kan forstå noe av. Etter mer enn et halvt århundre i musikkens tjeneste, blir det stadig tydeligere at vår mann først og fremst drives av viljen til å eksperimentere. I en alder av 74 har han da også laget sitt mest løsslupne album til dags dato.Hvis det skulle være noen nye standardlåter på «Stranger to Stranger» — Simon har som kjent skrevet sin skjerv av slike opp gjennom årene - måtte det i tilfelle være det atmosfæriske tittelkuttet eller de tandre balladene «Proof of Love» og «Insomniac's Lullaby». Men gjennomgående preges materialet mer av eksotisk rytmikk enn av iørefallende melodier. Den er ikke nødvendigvis vanskelig tilgjengelig, denne musikken, men den kan trenge tid for å synke ordentlig inn.
Til gjengjeld virker Paul Simon lettere til sinns enn han gjorde i sine yngre dager. Ikke bare lager han låter man både kan danse og finlytte til, men han skriver også tekster som behandler de små hverdagsobservasjonene og de store spørsmålene med akkurat samme letthet. Og resultatet er ingenting om ikke livsbejaende.