Dette er ikke hipt. Dette er ikke moteriktig og moderne. Glem alle trender, for dette er tidløs musikk som like godt kunne vært utgitt i 1986, i 1996, 2006 eller 2016.
The Northern Lies fra Tromsø høres ikke som det er der de kommer fra, bortsett fra tekstlinjer om at man er lei av midnattssola og ikke får sove. Dette handler uansett om americana gjort av nordboere som nesten er like bra som de beste amerikanerne i klassen.
The Northern Lies består av musikere midt i livet . De ga ut sitt debutalbum for to og et halvt år siden. De var gode da, de er enda bedre nå. Spennvidden i låtene strekker seg lengre, og det fins knapt et svakt spor her. De fungerer som en helhet som et album, og like bra som enkeltlåter. Vokalist Henry Johnsen synger mer enn ålreit enten det handler om såre og melankolske ballader eller den fengende og poppa «Forgotten Folks». Med «Dagger Moon» viser Håvard Stangnes hvilken god og dyktig sangskriver han er.
Musikken blir levert med følelse , innlevelse og oppriktighet, og det topper seg til på den besnærende og sterke balladen, «Too Damn Quiet», helt til slutt. Dette holder i massevis mens vi venter på det kommende albumet til The Jayhawks.