Tidligere har Katy Perry hatt et tydelig sound med en kraftfull stemme, frekke tekster og mengder med attityde. Denne gangen er særegenheten vasket ut til fordel for overprodusert elektro-pop som stuper innom diverse sub-sjangre. Her går det fra britisk 2-step i tittelsporet, 80-tallssynth på «Roulette» og tidlig nittitalls house på låten «Swish Swish».
Med unntak av noen gullspor som den svevende «Déjà Vu», er dette et album fullt av middelmådig bakgrunnsmusikk. «Mind Maze» er en av albumets verste låter med et flash av trance og ekstreme vokaleffekter som visker ut Perry til det ugjenkjennelige.
Katy Perry har mistet det vitale og hissige uttrykket med dette vage albumet. Det virker ikke som hun har noe på hjertet verken tekstlig eller musikalsk og spyr ut et album bare fordi plateselskapet og fansen forventer det.