Kvartetten har medlemmer fra Arendal og Grimstad. Her stiller de med fem lange låter som tikker inn på en drøy halvtime. De setter en herlig og intens stemning allerede på åpningssporet, "Sunless Seed", med noen smektende overganger som er forførende så det holder. Underwing setter en standard der man kan tenke på gode tungrockband fra 70-tallet; slike som Deep Purple, Black Sabbath og Led Zeppelin.
Hele veien låter dette tøft, ekte og organisk. Vokalist Enyeto Kotori klarer å løfte de tidvis middelmådige låtene til et ekstra nivå og en ekstra dimensjon. På nøkkelkuttet, "Kaela", viser han sin styrke til fulle. Låten er sterk med en forførende oppbygging og med et progressivt stilbrudd mot slutten. Det funker, og det låter bra.
«Reaper» er en heftig og hissig låt der rytmeseksjonen i Underwing viser seg fram. Bluesy og rocka med bra driv. Den mest melodiøse låten er kanskje «Paragon». Den har et voldsomt driv fra begynnelse til slutt. Den roligste låten er avslutteren, «Pay in Silver», som løftes opp av mye bra gitarspill.
Underwing legger også vekt på tekstene der mye handler om hvordan man kan vokse seg ut av vanskeligheter man kan møte i livet; angst, depresjon og dårlig psykisk helse. Bandet viser både gode rockemuskler og at de er opptatt av menneskelige verdier.
De mangler det lille ekstra på låtsiden til at de er høyt der oppe allerede nå. Men det fins mange grunner til å tro på at de når dit en gang. Kanskje allerede ved neste forsøk.