Med tanke på hvor politiske 80-tallsplatene hans var, skulle man kanskje tro at det var Donald Trumps presidentskap som hadde fått Steven Van Zandt til å sparke i gang solokarrieren igjen. Men det er lite av den gamle aktivismen å spore på «Soulfire». Albumet er snarere å se som en eneste lang kjærlighetserklæring til musikken som gjaldt den gang han, Bruce og Southside Johnny regjerte på klubbene i New Jersey.
Det er Chicago-blues i «Blues Is My Business», Motown-soul i «Love on the Wrong Side of Town», doo wop i «The City Weeps Tonight», funk i «Down and Out in New York City» og, sannelig, et snev av spagetti-western i «Standing in the Line of Fire». Det kan diskuteres om Van Zandt har stemme til å yte dette materialet rettferdighet – beskrivelsen «sjarmerende» ligger nærmere enn «imponerende», for å si det sånn – men til gjengjeld kompenserer 15-mannsbandet The Soul Disciples med alt lydbildet kan bære av kor, blåsere og gitarer.
Og det store, varme hjertet som ligger til grunn for prosjektet, er ikke et øyeblikk til å ta feil av.