Hans Pogo Pops har holdt på i 30 år. Med fire album på 90-tallet, og med fengende hits og enkeltlåter, var det grunn til å sammenligne Hammersland sin teft for britpop med det Oasis og Blur gjorde. Vi snakker om album som «Pop Trip»i 1992 og med «Crash», «Pure» og «Surf» de påfølgende årene. Du verden for en kreativitet. Vi som elsker miksen av The Beatles og powerpop glemmer det aldri.
Deretter ga Frank Hammersland ut soloplater og album med det nye bandet, Popium. De siste årene har han fått Pogo Pops på rett kjøl igjen sammen med originalmedlemmene Viggo Krüger (gitar) og Nicolai Hamre (trommer). Nå surfer de ikke bare på gamle hits, men kommer med et album som avler nye. Hør bare den vidunderlige «Architect» og den vakre «The Way It Goes». Dette er Pogo Pops på sitt beste. Åpneren «Bright Light» er også kul og fin.
En låt som «This Is The Night» er så fengende og pulserende at den kunne ha vært skapt av Suede i sin storhetstid. Her er også noen andre låter som sniker seg inn som favoritter på et sterkt album, slik som smygeren, «In December».
Her er et par spor som er litt forunderlige, og som bryter litt med helheten, men godbitene her er så sterke og så forførende at vi friskmelder Pogo Pops og spør samtidig om det er så mange band i Storbritannia som kan matche dette? I alle fall ikke brødrene Gallagher fra Oasis sine ulike prosjekter.
Akkurat nå er Frank Hammersland og Pogo Pops best på britpop. Nok en gang!