Det er ikke til å legge skjul på at skepsisen er der når den tidligere boyband-sangeren fra One Direction leverer sitt første soloalbum. Samtidig har vi sett det bli en suksess før med selveste Justin Timberlake – dette kan slå begge veier.
Styles har overraskende nok ikke gått inn i full populær synthpop-stil, men vender heller mot et retro soft rock-uttrykk. Han har tatt referansene som One Direction har flørtet med og gjort det til sitt eget med en mer autentisk produksjon. Låten «Sign of the Times» er som en lett og mindre pompøs Queen-låt men fortsatt med fullt kor i bakgrunnen. «Sweet Creature» minner sterkt om «Blackbird», og sammen med «Caroline» oser det begge av Beatles-referanser. På låten «Kiwi» slår han seg derimot helt løs med en energisk og røff rockelåt i skikkelig Wolfmother-stil.
Dødpunktene her er en klisjéfylt country-ballade ved navn «Two Ghosts» og Rolling Stones-kopien «Only Angel» – selv om kubjella gjør dette til en humoristisk opplevelse.
Referansene er mange, men likevel klarer Styles å skape et album med stor variasjon som på sitt beste har en liten dose særegenhet i skikkelig rocn´n´roll-ånd. Han har fortsatt litt å gå på, men imponerer på sin solodebut.