Det er ikke få band som har blitt dannet i forbindelse med studier på Musikkonservatoriet i Kristiansand. Trioen Astrosaur er ett av dem. De fant hverandre i 2013, og kjemien oppsto under gitarist Eirik Kråkenes sin eksamenskonsert våren 2014. Nå har han og Steinar Glas (bass) og Jonatan Eikum (perkusjon) flyttet hjem igjen til Oslo, men gjør likevel en plateslippkonsert i Vaktbua på Odderøya 13. mai.
Medlemmene i trioen er midt i tjueårene. De spiller rock utenfor klisjéverdenen, og leverer tre kvarter med utfordrende instrumentalmusikk. Dette er på mange måter et konseptalbum der låtene glir over i hverandre. Den første låten, «Necronauts», er et nøkkelspor. Det er på denne 11 minutter lange låten at vi får en bra oversikt over hva de holder på med, og hva de prøver å utforske.
Låten har vendepunkter, stilskifter og spenstige overganger som gjør at man venter i en behagelig uro på hva som kommer. Låten har et rolig midtparti og en forrykende avslutning. Litt av det samme skjer til slutt med det tretten minutter lange tittelkuttet.
Et par av de andre låtene er litt hakkete og uforløste, men intensiteten, pågangsmotet og energien gjør at man lytter hele veien. Trioen boltrer seg og pøser på med «Fishing for Kråken» med et fint og melodiøst mellomparti. Albumet i seg selv kommer neppe til å gå inn i en klassikerstatus i framtida. Men det er noe som griper tak i lytteren her. Vi fader inn, og det er space out, uten at vi har hørt så mye som ligner på dette fra før.
Det er ikke sikkert at Astrosaur gjør noen som ligner på dette i ettertid, heller. Men det var dette de fikk lyst til å gjøre nå, og formidlingsiveren er det ingenting å utsette på. Vi snakker i alle fall om flnke musikere.