Det er litt av en karrière han kan se tilbake på, 70-årsjubilanten Finn Kalvik. Slagere gjennom fem tiår. Del av den store norske visebølgen på 60- og 70-tallet. Samarbeid med dikteren Inger Hagerup og ABBAs Benny Andersson. Kompis med kredible typer som den britiske folkgitaristen Bert Jansch. Men, en imponerende cv til tross, Kalvik på plate har alltid vært en blandet fornøyelse.
Dét gjelder også hans første soloutgivelse på 10 år. På sitt mest kalvikske – tittellåten, «Hubbles teleskop» og «Klokkene ringer for deg» for eksempel – leverer Finn Kalvik lun, konverserende, hverdagsfilosofisk visepop bare beinharde kynikere vil kunne mislike. Men når han skal breie seg og spille blues – slik som i «Ingenting varer evig» og «Frostbitt» – ender det hele opp i en svært gammelmodig form for Norsktopp-rock. Disse tilfellene hjelpes heller ikke av at Kalvik aldri helt har klart å slippe Club 7-sosiolekten.
Best blir det når han som skrev «Livets lyse side» tar for seg de mørkere sidene ved kjærligheten, alderdommen og seg selv. Hør bare på vakre, mollstemte «Kyss med smak av tårer».