De fleste låtene holder ikke vanlig deLillos-nivå. Derfor bør alle oss som digger bandet se på dette som et hvileskjær og en slags lekestue for dem selv. Og dette er nok låter som ikke har passet inn, eller som har vært for svake - til å finne sin plass på en vanlig utgivelse.
Dette er uansett bandets syttende album. Det er bare et halvår siden deres helt ålreite, «Peiling på seiling». De elleve låtene er spilt inn «live» to ganger over to dager, for å kunne velge den beste versjonen. Totalt sett er verken melodiene eller framføringen noe som vi bli husket særlig lenge fra et band som har levert så mye bra tidligere.
Et av høydepunktene er «Tog til Kristiansand», der bandet har med seg Steinerskolens vetereanpikekor. Refrenget er nødvendigvis ikke av høy klasse ordmessig, men det går i alle fall slik:
«Det er hyggelig der i Kristiansand, det er flott som en strand i Kristiansand. Og byen er som en kvadrat. Jeg har sett det selv på et kart. Det var visst planlagt slik av Kristian Quart.»
Denne visa er helt ålreit. Det er også den nostalgiske, «Du er lat», der minnene fra radioens Pop spesial med Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug strømmer på. Og det er veldig mye av det de elleve låtene dette handler om; nemlig nostalgi. Helt til slutt synger Lars Lillo-Stenberg at vi bør bli fri for all nostagi, uten at det er grunn til å tro at han mener det fullt ut.
Greit nok det, men dette er likevel et deLillos-album utenom det vanlige. Akustisk, og med litt for mange svake låter enn det vi er vant til fra denne kanten.