På 80-tallet var hun vokalist i det helt ålreite bandet Til Tuesday. Solokarrieren hennes er minst like glitrende, og nå er det fem år siden hun ga ut forrige album, "Charmer". Men det er ikke mange måneder siden hun sang satiriske protestlåter mot Donald Trump. Tittelen "Mental Illness" kunne ha vært linket til valget av den amerikanske presidenten, men når man lytter til tekstene er det helt andre saker som opptar Aimee Mann.
For dette handler først og fremst om hvor vanskelig det kan være å leve i et forhold over lang tid. Noen par blir syke av hverandre, men er likevel avhengig av å være i parforholdet. Aimee Mann velter seg i problemer, men de triste og dempede sangene framstår likevel som oppløftende. Det skyldes først og fremst at Aimee Mann er så flink til å formidle det hun har på hjertet, samtidig som hun er en så fullendt sanger og sangskriver.
Hun sier selv at hun var påvirket av soft vestkystpop a la 70-tallets myke band og artister som Bread og Dan Fogelberg. Hun har tatt med seg melodiøsiteten deres inn i denne litt dempede låtpakken. Og Aimee Mann framstår med dette albumet som en artist som holder samme nivå som Carole King og Carly Simon sto for i sine glansdager. Liker du referansene, er det bare å la seg rive med i atmosfæren og dyrke det triste. Av og til gjør triste sanger godt.