Zara Larsson har vokst til å bli en av Sveriges største popartister. Hennes sterke stemme og mange samarbeidsprosjekter har gjort henne kjent langt utover Skandinavias grenser. Hun har alt som trengs for å nå langt, men hennes ny utgivelse «So Good» er så kjedelig at man må tvinge seg selv til å ikke skru av albumet underveis.
Det hele åpner med den overproduserte låten «What They Say», hvor til og med den klokkeklare stemmen til Larsson har blitt lesset ned av autotune og Mariah Carrey-nykker. Oppfølgeren «Lush Life» har allerede vært på markedet i underkant av to år og spilt seg både varm og lei. Låten «I Would Like» skal tydeligvis ta opp fakkelen som monster-hit, men mangler et fengende refreng.
Listen over låtskrivere og produsenter til denne plata er like langt som et vondt år. Det er tydelig at dette er masseprodusert musikk og et sammensurium av låter som verken gir Larsson en særegenhet eller en skikkelig stemme. Hele 15 låter er presset inn i håp om at en av dem vil nå toppen av hitlistene.
Det er trist at en artist med så mye attityde og talent drukner i overprodusert og kjedelig pop.