Tittelen sier sitt. «Pleasure» er stappet full av besettende og styggvakker musikk som ligner på noe som Bowie ville ha gjort da han var midt i 30-årene. Sondre Lerche er der; på Bowie-nivå a la 80-tallet, bare med et litt modnere og mer moderne uttrykk. Det skurrer, lidenskapen er der. Det er ikke nok å formidle gode låter. Det må være litt kunstnerisk, også. Noe nyskapende og viltert. Ta sjanser og skape utfordringer for lytteren.
Den første låten på nesten seks minutter, «Soft Feelings», forteller mye om hva resten av albumet handler om. En sterk låt med et utrolig fengende refreng. Det fins mange grunner til å høre på den; om og om igjen. Nesten like betagende og forførende er «I’m Always Watching You», akkurat som den voldsomme og støyete, «I Know That’s Gonna Break Your Heart». Sondre Lerche pøser på med et pompøst lydbilde som er så svært at det nesten virker unødvendig.
Med det er litt slik som at når bruden er for fin, så må man finne på noe. Skitne det til litt. De fleste av låtene på Lerche sitt nye album kunne nemlig ha framstått som enkle og fine popsanger med mer tradisjonelle knep. Han ville det ikke slik, fornøyelig nok. Det er bare å kose seg med en av landets flotteste artister.