Silja Sol har vært et kjent fjes både her i Kristiansand og ellers rundt på scener i Norge med utallige konserter. Vi har da sett henne framføre smårølpete og rocka visesanger med gitaren, og bli nominert til Spellemann under sjangeren vise. Nå har hun snudd helt om, og med sitt tredje album entrer hun inn i elektronikaens verden.
Åpningslåten «Ta Fyr» introduserer oss for dype 80-tallssynther og et hav av klang. Man kan klart høre innvirkningen produsent Fredrik Vogsborg fra Casiokids og Megaphonic Thrift har hatt på låtene. Kontrastene er store, men Silja Sol sine finurlige tekster på bergensk er fortsatt de samme – humoristisk, surrealistisk og finurlige. Men selv om Silja Sol har entret de stramme og gjennomproduserte linjene som elektronikasjangeren automatisk gir, bærer sangene preg av en rufsete fortid med delvis sure vokallinjer.
De nye rammene gir henne rom til å eksperimentere og leke med psykedelia, noe som gir interessante spor som «Omveien». Andre ganger kan det høres ut som denne omveltningen fra rock til elektronikapop er påtvunget og et forsøk på å komme inn i rampelyset. Uansett klarer Silja Sol å sjarmere lytteren, og hun gir mye av seg selv på dette albumet.